Velg en side

Hvorfor akkreditere analysemetoder for asbest og uorganiske fibre

25. sep. 2020 | Blogg

I SINTEF Norlab ønsker vi å skape større trygghet rundt prøvetaking og analyser av asbest, og har derfor valgt å akkreditere metodene vi benytter.

Det er i dag ikke krav om akkreditering av asbestanalyser fra kunder eller myndigheter.  I SINTEF Norlab erfarer vi likevel at det er mye bekymringer rundt asbest, også om prøvetaking og analyser er til å stole på. Vi ønsker å skape større trygghet rundt dette og har derfor valgt å gjennomføre prosessen med å akkreditere metodene vi benytter. Vi vil også oppfordre myndigheter og forsikringsselskaper til å vurdere krav til akkreditering, både av analysemetodene og prøvetakingen, slik vi kan se at HSE i UK har valgt å gjøre (HSE i UK tilsvarer Arbeidstilsynet i Norge). I denne bloggartikkelen vil jeg kort gå gjennom begrunnelsen for denne oppfordringen og si litt om hvordan vi har valgt å tilnærme oss problemstillingen.

Asbestanalyser i byggebransjen

Asbest er ikke noe nytt, hverken for oss i SINTEF Norlab eller for menneskeheten. Arkeologer bruker funn av asbestkeramikk til å stedfeste menneskelig aktivitet tilbake til yngre steinalder (kilde: Store Norske Leksikon). I dag er asbest mye forbunnet med helserisiko, men dersom man har sikker kunnskap om kilden, så kan denne risikoen håndteres.

«Asbest innebærer ingen risiko med mindre asbestfibre frigjøres fra asbestmaterialet. Dette kan skje ved at asbesten skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Det er først når støv med løse asbestfibre pustes inn, at asbest kan utgjøre en helserisiko.» Kilde: Arbeidstilsynet.

SINTEF Norlab som organisasjon er akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 17025:2017 (generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse) med en rekke metoder akkrediterte under denne igjen. Men, i likhet med resten av laboratoriebransjen har vi avventet med å akkreditere våre metoder for asbestanalyser.

Konsekvenser av feilanalyser

Både bransjen og våre kunder kjenner godt til de mulige konsekvensene av ulik kvalitet på analyser. (Feil skjer svært sjeldent, men det er viktig å ha fokus på identifisering av mulige feilkilder i hele kjeden fra uttak av prøver til analyse og rapportering.) Konsekvensene er store, uansett hvilken vei resultatet feiler. Skulle analysen vise funn av asbest hvor dette ikke er riktig, så vil det få betydelige økonomiske konsekvenser for byggherren. Eller for den saks skyld en skole, barnehage, eller en annen arbeidsplass som unødig må avstenges for ansatte og publikum.

Men dette er jo ikke det mest bekymringsfulle. Det aller verste er om man ikke gjør funn i en analyse hvor det i virkeligheten skulle vært påvist asbest. Konsekvensene her kan være at håndverkere frigjør asbest i forbindelse med riving, borring eller annet arbeide i bygget.

Litt avhengig av hvilke typer materialer og asbestfibre det her er snakk om, kan det føre til spredning av luftbårne asbestfiber rundt i bygget uten at noen er klare over dette. Bygg i dag har gjerne gode ventilasjonssystemer som dessverre bidrar til å utvide spredningsomfanget ytterligere.

Da er vi plutselig der vi virkelig ikke vil være. Der at barn og voksne totalt uvitende går rundt og puster inn asbeststøv som vi i dag godt kjenner de alvorlige helserisikoene til, se f.eks. https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/

Arbeidstilsynets innsats mot asbesteksponering

Vår, og bransjens tenking rundt dette med akkreditering er i 2020 på vei til å endres. På arbeidstilsynets sider finner vi en rapport fra januar 2020 som heter «Arbeidstilsynets innsats mot asbesteksponering». Linken finner du her: https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/prioriterte-aktiviteter/aktiviteter-2020/asbest/

Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan forhindre asbesteksponering og kommer med konkrete anbefalinger til Arbeidstilsynet. Et av tiltakene som rapporten anbefaler at det ses nærmere på, er tiltak for å forbedre kvaliteten på kartlegging av anvendt asbest.

Et av underkapitlene i rapporten uttrykker spesielt bekymring for usikre analyser av asbestprøver i dag. (Kapittelet i rapporten heter 6.7.4 usikre analyser av asbestprøver i dag.)

Vi valgte å starte prosessen med å søke om å utvide vårt akkrediteringsomfang til å omfatte fiberanalyser (Asbest og Uorganiske fiber). Vi har valgt å inkludere begrepet uorganiske fibre, siden MMMF (Man Made Mineral Fibers) forekommer oftere og oftere.

Litt om metodene vi benytter

Vi har valgt å gjøre denne akkrediteringsprosessen med utgangspunkt i internasjonale standarder. Dette gjelder både analyser for materialprøver, for prøver fra støv på overflater og i luftprøver.

Den overordnede hensikten med å avdekke asbest er å forhindre spredning og innånding av asbest i luft. Derfor har vi valgt å harmonisere vår prosedyre for konsentrasjonsbestemmelse av asbest og uorganiske fibre i luftprøver med den internasjonale standarden:

ISO 14966 (2019) Ambient air – Determination of numerical concentration of inorganic fibrous particles – Scanning electron microscopy method.

Grenseverdiene som gjelder i omgivelsesluft, finner vi i forskriften om tiltaks og grenseverdier for asbest:

  • 0,1 fiber /cm3 luft der asbest håndteres
  • 0,01 fiber /cm3 luft etter asbestarbeid er utført
  • I ikke-industrielt innemiljø som kontorer, skoler, offentlige bygg osv. anbefaler nasjonalt folkehelseinstitutt et renhetskrav på 0,001 fiber /cm3.

For å avgjøre om et materiale er asbestholdig, så benytter vi vår prosedyre for kvalitativ bestemmelse av asbest i materialprøver. Referansestandarden her er:

ISO 22262-1 2012 Air quality — Bulk materials — Part 1 Sampling and qualitative determination of asbestos in commercial bulk materials.

En tredje metode som ofte blir benyttet, er vår prosedyre for bestemmelse av asbeststøv på overflater. Denne er et godt verktøy for å kunne finne avgrensningene for spredning, eller bestemme om det har vært asbeststøv i luften. Denne metoden er harmonisert med standarden:

ISO 16000-27 (2014) Determination of settled fibrous dust on surfaces by SEM.

Erfaringene våre (og en oppfordring til byggebransjen og Arbeidstilsynet)

Erfaringene våre fra denne prosessen er at å akkreditere metoder for asbest er helt håndterbart for en seriøs laboratoriebedrift.

Oppsiden er at akkrediteringsprosessen gir anledning til å gjennomgå metodene, utstyret og kompetansen på en systematisk måte, som vil bli ivaretatt og offentlig anerkjent så lenge akkrediteringen opprettholdes. På den måten kan man si at laboratoriet bidrar til større trygghet og nattesøvn for alle involverte parter.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre myndigheter (eksempelvis Arbeidstilsynet) til å vurdere å ta inn akkrediteringskravet i relevant regelverk, og forsikringsselskaper til å ta det inn i sine forsikringsvilkår.

Roger

 

Har du har kommentarer til dette innlegget, ta gjerne kontakt med meg:

Roger Lund
Gruppeleder Kjemi og Material – Mo i Rana
+47 952 15 281
roger.lund@sintefnorlab.no

Har du spørsmål om byggkartlegging og -analyser, så ta kontakt med en av landets mest erfarne på kartlegging av bygg og analyser:

Ørjan Jamtli
Avdelingsingeniør
+47 976 88 954
orjan.jamtli@sintefnorlab.no

Grim Gjønnes
Utviklingssjef, SINTEF Norlab